Jeg skulle ikke ha den for alltid

Noen dager er mer tankefull enn andre, og i dag er vel en av de.

Husker dagen jeg fikk denne bamsen som om det var i går. Eller, jeg fikk den egentlig aldri, jeg skulle jo bare passe på den.

Det var siste dag i en eller annen ferie som storebror Stein-Tore og kjæresten var her nordpå. De skulle reise hjem og pakket kofferten, men den lille bamsen hadde ikke plass. Husker jeg spurte masse om bamsen, hva det betydde det som sto på, hvor de hadde fått den, hvem av dem sin den var. Han var vel redd for at den skulle bli veldig sammentrykket om de presset den ned i kofferten, og i tillegg skjønte han vel at jeg syntes den var fin, veldig fin. 

Vi ble tilslutt enig om at jeg skulle ta den med meg, og passe på den, så kunne han få den tilbake når han kom hjem igjen neste gang. Han sa jeg måtte passe godt på den, og ikke miste den. Som 6-7 åring var jeg vel ganske stolt over å ha ansvar for noe. 



Det var aldri meningen at jeg skulle ha den for alltid, han skulle jo få den igjen neste gang han kom. Men det ble aldri noe neste gang. Han kom aldri hjem igjen. 

Før gjorde det vondt å holde og tørke støvet av den. Bare å se på den over lengre tid var en kamp mot tårene. I dag var det anderledes. I dag smilte jeg over et minne jeg er utrolig glad for at jeg har. 

Savnet av Storebor gjør enda kjempe vondt, og ofte gråter jeg. Men minnene gjør meg ikke vondt lenger, de er bare blitt gode å ha. Jeg gråter enda på kirkegården, men det er ikke lenger vondt å se plassen hans, jeg er bare takknemmelig for at han faktisk har en plass, at vi fant han. Det er like trist å tenke på at han er borte, at han aldri kommer tilbaket. Det som gjør vondt er savnet og tapet, men minnene og det jeg har igjen etter han er ikke lengre bestandig en strøm av tårer. De er blitt det mest verdifulle jeg har. En bamse er ikke lenger bare en bamse. 

-Sandra Benedicte Norbye

4 kommentarer

Sigrid

12.07.2013 kl.00:05

åå<3 kor fin denna teksten va, klarte ikke å holde tåran inne!

-Fin blogg<3

Jill-Astrid ♥

12.07.2013 kl.00:37

Å, herregud, Sandra. Jeg fikk nesten tårer i øynene. Jeg har aldri tatt meg tiden til det før, men nå har jeg oppdaget at du er utroolig flink til å skrive. Du setter ord på ting som om det var det enkleste i verden, og du skrivet direkte vakkert. Du er ei super jente, du kommer til å nå kjempelangt. Hold motet oppe og keep up the good work! Jeg heier på deg.

Sandra Benedicte

12.07.2013 kl.00:49

Jill-Astrid: ååå tusentakk! Ble litt rørt av kommentaren din! :') Du er ei kjempe flott jente!

Siri Hauge Nepstad

16.11.2014 kl.23:58

så vakkert skrevet. Tiden flyr, tenk at til sommeren er det 10 år siden han forlot oss..

Stein-Tore var en god klassekamerat på MI, så jeg og ei venninne av oss reiste oppover i begravelsen. Det var en utrolig tøff tid og savnet er stort.

Lykke til videre Sandra :)

Klem fra Bergen

Skriv en ny kommentar





hits